Mihajlo Pupin
Mihajlo Idvorski Pupin (Idvor, 9. oktober 1854 - New York, 12. mars 1935) var serbisk og amerikansk vitenskapsmann, oppfinner, professor på Columbia University, og ærekonsul for Serbia i USA. Han ble også tildelt Pulitzerprisen i 1924 for sitt autobiografiske verk “Od pašnjaka do naučenjaka” (eng. From immigrant to inventor).
Under sitt vitenskapelige og eksperimentelle arbeid ga Mihajlo Pupin viktige bidrag innenfor felt som multipel telegrafi, trådløs telegrafi og telefoni, deretter radiologi. Han fikk blant annet stor anerkjennelse for sitt bidrag til utvikling av elektroteknikk, og oppfinnelsen av såkalte pupinspoler.
Han er vinneren av mange vitenskapelige priser og medaljer og er erklært for æresdoktor ved 18 universiteter. Han var medlem av American Academy of Sciences og Det serbiske kongelige vitenskapsakademiet.
Biografi
Mihajlo Idvorski Pupin ble født 9. oktober 1854 i en liten serbisk bygd kalt Idvor. Han la “Idvorski” til sitt etternavn da han dro til USA for å fremheve opprinnelsen.
Foreldrene hans het Konstantin og Olimpijada. Han hadde fire brødre og fem søstre, men mange barn døde dessverre, og de som overlevde var Mihajlo og hans tre søstre: Persida, Ljubica og Hristina.
I 1888 giftet han seg med en amerikansk dame, Sarah Katarina Jackson, fra New York. De hadde en datter som het Varvara. Ekteskapet varte bare i 8 år fordi Sarah ble syk og døde av en kraftig lungebetennelse. Pupin døde 12. mars 1935 i New York og er begravet på Woodlawn i Bronks.
Utdanning
Mihajlo begynte på skolen først i hjembyen, i den serbisk-ortodokse barneskolen, og deretter i den tyske barneskolen i Crepaja. Han gikk på videregående skole i Pančevo hvor han allerede skilte seg ut som en flink og begavet student, og han ble tildelt et stipend.
På grunn av sin aktivitet i bevegelsen Omladina srpska (den serbiske ungdommen), som på den tiden hadde konflikter med det tyske politiet, måtte han forlate Pančevo. I 1872 dro han til Praha, hvor han fortsatte med skolegangen sin takket være stipendet han mottok fra Pančevo by. Etter farens plutselige død, i 1874, som tjueåring, sluttet Mihajlo på skolen i Praha på grunn av økonomiske vanskeligheter og bestemte seg for å reise til USA.
Studiene i USA og doktoravhandling
I de neste fem årene drev han med fysisk arbeid og samtidig lærte han engelsk, gresk og latin. Høsten 1897, etter tre år med kveldskurs, besto han opptaksprøven og begynte på Columbia University i New York. Siden han var en god student, ble studiene hans finansiert av institusjonen. I tillegg ble han tildelt to pengepremier for god prestasjon i matematikk og gresk språk. Etter at han hadde blitt ferdig med studiene i USA, flyttet han tilbake til Europa, til Storbritannia. Der begynte han på Cambridge University, der han ble tildelt stipend for studiene i matematikk og fysikk.
Etter at han hadde blitt ferdig med studiene på Cambridge, fortsatte han studiene på Universitetet i Berlin, hvor han studerte eksperimentalfysikk. I 1889 skrev han doktoravhandling innenfor fysikalsk kjemi med tittelen '' Osmotic pressure and its relation with free energy '' (“Osmotisk trykk og dens forhold til fri energi”).
Pupin begynte sin lærerkarriere ved Columbia University i 1889, hvor han jobbet i hele førti år (til 1929).
Pupinspoler
Pupins mest betydelige oppdagelse er kjent under navnet "Pupins teori" (1896). Han løste problemet som gjaldt signalspredning gjennom telefonkabel. Oppfinnelsen hans muliggjorde fjerning av vannverkskapasitans forstyrringseffekter som hadde vært hovedårsaken til problemer med signaloverføring på lange avstander (og manifesterte seg gjennom rassel). Problemet ble løst ved å sette induktive spoler på presist bestemte avstander langs elektriske ledninger.
Pupins utgangspunkt for problemløsningen var Lagranges matematiske løsning for vibrasjonene i en stram ledning.
Han utviklet en ny matematisk teori om overføring av svingninger gjennom en ledning med fordelte masser. Basert på denne løsningen kom han til de nødvendige fysiske størrelser i en analog elektrisk modell av en ledning med periodisk innsatte induktorer. Disse induktive spolene kalles for pupinspoler, og instillingen av disse spolene kalles for pupinisering. Dette patentet ga ham verdensberømmelse og formue (telefonselskapet Bell kjøpte retten til å bruke Pupins spoler i 1901, så vel som Siemens og Halske Company i Tyskland). Takket være hans bidrag innenfor analogtelefoni, fungerte langavstand- og internasjonal telefontrafikken.
Andre bidrag
Pupin oppfant strømkretsen med resonansinnstilling, som brukes i radiokommunikasjon. Han solgte dette patentet til Marconi. Han oppdaget sekundær røntgenstråling, og snart etter utviklet han en rask metode for røntgenbilder, som forkortet eksponeringstiden fra omtrent én time til bare noen få sekunder. Denne metoden brukes fortsatt. Under første verdenskrig organiserte Pupin en gruppe ved Columbia University for å undersøke teknikken for å oppdage ubåter, og opprette telekommunikasjon mellom fly. Han fikk en spesiell takk fra USAs president Harding for dette arbeidet.
Han publiserte flere vitenskapelige artikler, og i 1923 utga han sin selvbiografi “Od pašnjaka do naučenjaka” (eng. From immigrant to inventor) som han mottok Pulitzer-prisen for i 1924.
Mihajlo Pupin instituttet ble grunnlagt i Beograd i 1946.
De fysikklaboratoriene ved Columbia University bærer fortsatt hans navn.
Pupins studenter var blant annet Millikan, Armstrong og Thornbridge.
I 1958 ble Pupins medalje etablert i USA. Den tildeles hvert år for spesielle bidrag til USAs nasjonale interesser.
References
This article "Mihajlo Pupin" is from Wikipedia. The list of its authors can be seen in its historical and/or the page Edithistory:Mihajlo Pupin. Articles copied from Draft Namespace on Wikipedia could be seen on the Draft Namespace of Wikipedia and not main one.
|
This page exists already on Wikipedia. |
